Medaljens Bakside

Drammen kommune har vedtatt byggingen av et nytt renseanlegg for avløpsvannet ditt.
Hva betyr det for deg og din økonomi?

Kommunestyret vedtok 22. september 2026 at det skal bygges et nytt renseanlegg i Drammen. Prosjektet er et samarbeid mellom kommunene Asker, Lier og Drammen.

Politisk stod det mellom å oppgradere de anleggene som allerede er der, eller bygge nytt. Forskjellen mellom de to valgene er estimert til 12%, og selv det rimeligste alternativet ville medført en investering på over 5 milliarder kroner.

Hvis du er nysgjerrig på det politikerne har fått presentert, og som de måtte ta en beslutning på bakgrunn av kan du lese mer om det her og her.

Men hva betyr dette for din lommebok?

Kort oppsummert, vil vann- og avløpsregningene du betaler i dag, bli omtrent dobbelt så høye i 2036.

Betaler du 10.000,- i året i VA-avgifter i dag, må du betale i underkant av 20.000,- i 2036.

Men i 2036 vil lønna di ha økt med 40%. Lønningene i Norge har økt med 40% eller mer i hver eneste 10-årsperiode de siste 50 årene. Også dagpenger (arbeidsledighetstrygd) og gjennomsnittlig pensjon har økt med 40% eller mer de siste 10 årene.

Det betyr at om du tjener 500.000 nå, vil du tjene 700.000 eller mer i 2036. Fratrukket skatt vil du ha minst 150.000 mer å betale den ekstraregningen på 10.000,- med.

Å bruke penger på ting vi ikke tenker så mye over i det daglige, men som vi samtidig bare MÅ ha, er ikke spesielt gøy, men det må til. Drammenselva var på 90-tallet et av de mest forurensede vassdragene i hele Norge, mens nå kan vi bade der. Slik ønsker forhåpentligvis de fleste drammensere at det skal fortsette å være.

Hvis du foretrekker å HØRE om dette, kan jeg anbefale siste episode av podcasten «Stemmer fra Tårnet» hvor dette diskuteres cirka 15 minutter ut i sendingen.

Her kommer et lite kræsjkurs i hvorfor du skal være litt skeptisk når politikere prater om hvor bra alt mulig er i Sverige.

Neste gang en politiker prater om hvor bra det er i Sverige, tenk over følgende:

• Sverige har 9% arbeidsledighet, Norge har i praksis ingen innenfor flere yrker.
• Svenske lønninger og lønnsoppgjør er vesentlig lavere enn de norske. Rett og slett fordi arbeidsgiver trenger ikke å betale mer når det står flust av folk i kø for å gjøre den samme jobben.
• Er du syk i 3 dager i Sverige, mister du nesten halve lønna di for disse dagene p.g.a. ordningen med karensdager. Blir du langtidssykemeldt, får 80% av lønna di, men bare opp til et visst nivå og det er vesentlig lavere enn i Norge.
• Sverige bruker nesten 20 milliarder mindre enn Norge på sykelønn hvert år enda de er nesten dobbelt så mange mennesker som oss
• I vårt naboland kan du få maksimalt 285.000,- i uføretrygd pr. år, i Norge er dette tallet 541.000,-
• Barnetrydgen i Sverige er cirka halvparten av hva den er i Norge
• Med en årslønn på 600.000,-, vil du få over 110.000,- mindre i foreldrepenger enn i Sverige i løpet av perioden på 49 uker.

Sverige bruker 70 milliarder mindre

Ta en titt på tabellen nedenfor:

Som figuren viser, bruker den svenske staten 70 milliarder kroner mindre HVERT ENESTE ÅR enn den norske stat bare på de 5 områdene nevnt i tabellen ovenfor.

Skjønner du nå hvorfor Sverige kan ta seg råd til lavere utgifter på drivstoff og matmoms? Vil du flytte dit av den grunn?

… og til slutt et lite kræsjkurs om inflasjon

Norge

Ola og Kari kom inn til den lille byen Norge. Begge var på jakt etter en snekker til to helt like oppdrag, men det var bare en ledig snekker i hele byen, og han var opptatt med oppdrag for andre kunder.
«Jeg kan betale deg 10.000», sa Ola. «Jeg kan betale deg 15.000», sa Kari. Snekkeren skulle til å si «ja» til Kari, da en tredjeperson kalt Olje dukket opp i døra og sa «Jeg kan betale deg 20.000».

Så sånn gikk det. Inflasjonen gikk opp med 100% fordi den lille byen Norge manglet folk. Ikke ble det gjort mer, ingen ble mer effektive, men fordi Olje tydeligvis hadde mer enn nok penger, fikk han lov til å betale en dyrere pris enn noen andre hadde betalt før ham.

Sverige

Ola og Kari ble forbannet, de hadde oppdrag de måtte få løst, så de flyttet virksomhetene sine til en annen by, kalt Sverige. De løp ned til det lokale snekkerkontoret og stormet inn døra. «Jeg har et oppdrag. Vårt firma kan betale 10.000,-», begynte Kari. «Jag tar det», ropte snekkeren Melker som kastet seg fram. Ola som fortsatt var litt andpusten, ble straks omringet av de 8 andre arbeidsledige snekkerne som alle lurte veldig på hva slags oppdrag han trengte å få løst.

Quiz

Tror du:
a) Ola måtte betale mer enn Kari?
b) Ola måtte betale mindre enn Kari?
c) Ola måtte betale det samme som Kari?
d) Ola måtte betale like mye som Olje fra eksempelet over?

Hvis du tror at d) er svaret, ville Sverige hatt den samme inflasjonen som i Norge. Alle andre svar, vil gi en lavere inflasjon i Sverige enn i Norge. Og fasit er jo at Sverige har en vesentlig lavere inflasjon enn Norge og har hatt det lenge.

Det er dyrt å mangle folk. Uansett hvor mange penger du har å bruke.

Først var det Ine Eriksen Søreide som måtte unngjelde, så var det Espen Barth Eide. Begge to måtte stå skolerett foran et samlet norsk pressekorps på grunn av en svakt fungerende statsforvaltning. Hvor mange tabber til skal vi tåle at forsetter å ramle ut derfra?

Etter at Ine Eriksen Søreide ble gjenvalgt som stortingsrepresentant i 2021, ble hun tildelt et ulønnet styreverv i Centre for Humanitarian Dialogue (HD) i Sveits. Vervet fikk hun på bakgrunn av sin rolle som stortingsrepresentant, og oppgaven var å ivareta Norges interesser i denne organisasjonen. Selv om vervet ble tildelt i kraft av å være stortingsrepresentant, må altså representanten selv oppgi det i Stortingets interesseregister.

I dag er det Espen Barth Eide som må beklage sin rolle da sønnen hans fikk jobb som praktikant ved ambassaden i Paris. Hva hadde Eide gjort? Han hadde jo erklært seg inhabil og holdt seg derved HELT unna ansettelsesprosessen. Så hva var da galt? Jo, han skulle sørget for å få innsatt en annen person som utenriksminister (såkalt sette-statsråd) for å behandle denne saken siden han i rollen som utenriksminister fortsatt er sjefen til ambassadøren som ansatte sønnen hans. Det er prinsipielt riktig at det er sånn, men når Espen Barth Eide på tross av god vilje ikke klarte å behandle dette riktig, hvorfor sa ingen ansatte det til ham?

Felles for begge sakene over; Hvordan i all verden er det mulig at ingen i den norske statsforvaltningen klarer å hjelpe politikerne til å utføre disse oppgavene på riktig måte? Utenriksdepartementet fremstår etter de siste dagers hendelser som et sted hvor ansvarsfraskrivelse ser ut til å være den mest fremtredende egenskapen. Hva skal vi eksempelvis med en juridisk avdeling hvis den politisk valgte topplederen må kunne- og passe på alt selv?

Hadde en sjef i et konsern i det private næringslivet gått på smeller som nevnt ovenfor, ville første tiltak vært å «omorganisere» staben sin slik at en slik tabbe aldri skulle skje igjen.

Men sånn fungerer det åpenbart ikke om den øverste lederen er politisk valgt.
Jeg har fortsatt til gode å høre om en politisk norsk leder som har omorganisert staben i departementet hen har ansvaret for umiddelbart etter tiltredelse på grunn av tidligere begåtte tabber.

Og derfor står vi der vi gjør i dag. Hvor politiske ledere må beklage igjen og igjen for feil formelt sett begått av dem selv, men i praksis begått av en administrasjon som ikke virker, og der feil, tabber og mangler åpenbart ikke medfører noen konsekvenser. I alle fall ikke store nok til at noen tar dem alvorlig.

Hvem i all verden kan tenke seg å bli minister og ta ansvar øverst i demokratiet vårt når dette er nivået på organisasjonene du er helt avhengig av for å kunne fungere godt i jobben? I hvert fall ikke høykompetente ledere som er vant til dyktige fagmiljøer.

Den varslede uavhengige granskningskommisjonen kan virkelig ikke få startet arbeidet sitt fort nok.

Ola og Kari fra bygda Bitteliten tjener 1000 kroner hver og betaler 400 kroner hver av dette i skatt, til sammen 800 kroner.

Disse 800 kronene sørger for at Alf, Trond, Turid og Elisabeth som ikke er i jobb får utbetalt 200 kroner hver i arbeidsledighetstrygd.

Hvis du synes 200,- høres veldig lite ut, hva er da løsningen for at disse skal få det bedre?

1. Hvis Ola og Kari får økt skatten sin til 600,- vil de få utbetalt 400,- mens de 4 trygdede vil få 300,-

2. Hvis Alf og Turid kan begynne å jobbe i halv stilling, og betaler 200,- i skatt, kan trygda økes til 300,- uten at Ola og Kari påvirkes.

3. Hvis Alf og Turid kan begynne å jobbe fulltid igjen, kan trygda dobles til 400,- i tillegg til at Ola, Kari, Alf og Turid kan få 200,- hver i skattelette.

4. Hvis Ibrahim som driver et lokalt bryggeri i Bitteliten slipper å betale formueskatt på lagerhallen og øl-tankene sine, kan han ansette to til fra nabobygda, og skatteinntektene til bygda Bitteliten vil øke med 50%!

Støtter du AP-regjeringen eller partiene på den norske venstresiden, synes du nok alternativ 1 er best. Støtter du Høyre, støtter du en politikk som arbeider alt den kan for alternativ 2, 3 og 4.

Vi er helt avhengige av at folk er i jobb, og vi er helt avhengig av våre bedrifter!

Skal du ut og fly og har forhåndsbetalt ferien din, får du bare håpe på tidenes griseflaks den dagen Flytoget er nedlagt og Vy har en av sine (mange) dårlige dager. Dagens regjering har i prinsippet vedtatt at DU taper alt de dagene det er trøbbel på jernbanen.

Tidlig i 2025 skulle undertegnede og venner på tur til Liverpool for å se favorittlaget spille mot Manchester United. Flyet skulle gå kl11. Vi møttes på Drammen jernbanestasjon rett før kl08. Det burde være mer enn nok av tid. Og det var det. Men det hadde det ikke trengt å være. For på Drammen stasjon stod et avsporet VY-tog. Stakkars pendlere løp som vanlig rundt og prøvde desperat å finne en reserveløsning, mens vi som skulle ut og fly, kunne rolig gå bort til en av Flytogets minibusser og ta den til Asker for derfra å bli videre fraktet med tog til Gardermoen. Så enkelt, så bra!

Fra 2028 (hvor dagens regjering har vedlagt å nedlegge Flytoget) ville den samme utfordringen medført at alle som skal ut på flyferie ikke ville nådd flyet sitt og den forhåndsbetalte ferien din hadde endt i søpla. Du hadde ikke nådd flyet dit.

Siden regjeringen fattet sitt vedtak for 2 år siden, har jeg hørt en rekke pendlere gi uttrykk for hvor irriterende det er å se halvtomme flytog suse forbi mens de selv står i et Vy-tog. Til det er det bare å si; Det er derfor Flytoget virker! Fordi det kun skal ta seg av en bitteliten del av de reisende. Dersom det var slik at ordinære Oslo-pendlere også kunne ta Flytoget, ryker nemlig også ferien din den dagen uforutsette hendelser skjer på jernbanen. For det er rett og slett ikke mulig å hjelpe alle samtidig når krisen har oppstått (igjen). Det går an å prioritere å hjelpe noen ganske få, men det går ikke an å hjelpe alle samtidig. Til det vil det behovet alltid overgå den alternative ledige kapasiteten.

Vy gleder seg sikkert til å overta Flytogets rutetider, og kjøre enda flere tog enn i de gjør i dag.

Men for deg som skal til flyplassen, vil sikkerheten for at du faktisk kommer fram i tide, forsvinne med det som regjeringen har foreslått.

Og for deg som pendler til Oslo, vil du stå akkurat like fast de dagene krisen oppstår.

Å legge ned Flytoget må være den største skivebommen i moderne, norsk samferdselshistorie.

Høyre har programfestet at vi vil beholde Flytoget. God ferie!

Som lokalpolitikere er det vår plikt å gjøre det vi kan for å få barneranerne bort fra bybildet. Det betyr i praksis å påvirke sentrale myndigheter til å innføre et lovverk og en praksis som tillater at disse kan holdes borte fra samfunnet med tvang. Hvordan er i første instans ikke det viktigste. Hensynet til lovbrytere som påfører andre barn og ungdom store traumer, kan ikke lenger settes først.

Etter å ha fulgt mediebildet og SoMe-debattene om ungdomsranene i Drammen sentrum, tok undertegnede kontakt med det utegående politiet i Drammen for å høre deres syn på situasjonen som har oppstått.

Svaret var neppe det rusliberale politikere ønsker å høre; Rekrutteringen til det kriminelle ungdomsmiljøet har økt kraftig etter liberaliseringen av narkotikapolitikken. Det at man nå ikke skal «straffeforfølge bruk og besittelse av illegale rusmidler til eget bruk», har ført til en stor oppblomstring av rusmisbrukere, og i denne gruppen finner vi også barneranerne.  Der man tidligere kunne agere mot bruk av narkotika, har man nå ingen virkemidler. Det har gjort terskelen for å ruse seg mye lavere. Politiet selv mener at dette er en av hovedgrunnene til at vi er der vi i dag.

Når Venstre tar til orde for ytterligere liberalisering av narkotikapolitikken som et virkemiddel for å begrense denne rekrutteringen, står dette altså i sterk kontrast til politiets erfaringer.

Så er det videre et politisk ansvar å sørge for at disse miljøene forsvinner. Det er et svært sammensatt og komplisert bilde som blant annet består i å sørge for at alle barn har best mulig oppvekstvilkår der de bor, men også at foreldre følges opp tettere slik at nye innbyggere integreres bedre enn de gjør i dag.

Men først må vi altså få gjerningspersonene bort fra gata. Det er jobb nummer en. Med dagens regjering håper jeg lokalpolitikerne fra både AP og SP sammen med Høyre og de andre samarbeidspartiene gjør sitt for å bidra til at dette kan skje så fort som overhodet mulig.

Ordfører og storbynettverket har vært i møte med barne- og familieminister Toppe og adressert bistandsplikten. Nå må vi få bukt med ideologi og igjen få på plass de skjermede barnevernsplassene som er blitt fjernet.

Ellers må regjeringen be utøvende myndigheter firè på gjeldende praksis fram til nødvendige alternativer er på plass. Vi kan ikke lenger ha slike trusler gående fritt rundt i byen vår.

Når hverken statsministeren, likestillingsombudet, NRK eller de fleste øvrige politikere og medier gidder å sette seg inn i en sak før de uttaler seg om den, hvem gjør det da?

Tirsdag 13. februar vedtok kommunestyret i Drammen følgende i saken «Bosetting av flyktninger i 2024»:

1. Drammen kommune bosetter inntil 125 voksne flyktninger og barn i familier, herav inntil 6 enslige mindreårige flyktninger i alderen 15-18 år i 2024.
2. Kommunedirektøren gis fullmakt til å igangsette arbeidet med å planlegge bosetting for 2024.
3. Kommunestyret ber kommunedirektøren komme tilbake i 1. tertialrapport 2024 med en vurdering av behov for investeringsmidler til kjøp av kommunale utleieboliger.
4. Kommunestyret presiserer at det er svært viktig at integreringslovens
   §6 følges nøye opp og ber kommunedirektøren om at det redegjøres for hvordan
   dette følges opp, samt ber kommunedirektøren rapportere i forbindelse med 1.
   tertialrapport 2024 om antall flyktninger som er bosatt, opprinnelsesland,
   hvordan utfordringene med bosettingen er løst og om situasjonen i barnehage,
   skole, helse og fritids- og kulturtilbudene er tilfredsstillende.
5. Kommunestyret mener vi i dagens situasjon med krig i våre nærområder, er forpliktet til å prioritere flyktninger fra Ukraina. På denne bakgrunn ber kommunestyret om at Ukrainske flyktninger bosettes.
6. Drammen kommune ber om å bosette minimum 5 personer/familier med spesielle behov, herunder multifunksjonshemminger og krigsskadde.

Kommunedirektøren sender ikke inn svar på IMDIs spørsmål 5 «Vi ber om ei vurdering om kva som skal til for å oppretthalde høg kapasitet for busetting i kommunen» før forslag til svar er lagt fram for politisk behandling.

«Vedtaket er ulovlig» kunne vi lese i de aller fleste norske medier i etterkant av saken. Det samme sa statsminister Jonas Gahr Støre. Både NRK og likestillingsombud Bjørn Erik Thon siterte kommuneadvokaten, og det gjorde også svært mange andre, både medier og politikere. Problemet er bare at kommuneadvokaten ALDRI har uttalt seg om vedtaket som ble gjort i kommunestyret, men om vedtak gjort i lavere instanser og som ALDRI ble noe av.
Selv over en uke etterpå, hvor saken i mellomtiden har vært tema i «Debatten» på NRK, publiserer NTB en sak hvor de viser til et vedtak som aldri har blitt gjort.

Slik kan det gå når man har gjort seg opp en mening på forhånd. Hvis du har lest helt hit, vet du nå faktisk mer enn statsministeren gjorde før han uttalte seg om saken.

Arbeiderpartiet kaller vedtaket for rasistisk. Senterpartiet har sågar valgt å anmelde kommunen til politiet. Partiet Sentrum refererer fortsatt, to dager etter kommunestyrets behandling, til kommuneadvokatens uttalelse som altså IKKE er om dette vedtaket. Alle sammen gjør dette med bakgrunn i det som står i punkt 5 ovenfor der kommunestyret BER om at ukrainske flyktninger bosettes.

Med tanke på anmeldelsen fra Senterpartiet, fremstår det svært spennende juridisk å se om det å be om noe fra en annen part er ulovlig. Jeg vil tro det i så fall må være første gang.

At det er rasistisk å ville begrense innvandringen til Drammen fordi en svært økonomiske presset kommune ønsker å kunne ta best mulig vare på de som allerede er her, er også vanskelig å forstå.

Kanskje burde man tatt seg tid til å lese saken først?

Det AP-styrte Norge vil forby private omsorgsløsninger på tross av at det offentlige ikke er i nærheten av å kunne hjelpe alle eldre som trenger det. Høyre mener at alle gode krefter må få bidra. Det skal være trygt å bli gammel i Drammen.

Jeg har relativt nylig mistet mine foreldre. Min far gikk bort sent i 2020, mens min mor døde våren 2022. De to levde sine siste dager ved institusjoner i Drammen, far på Fjell Bo- og servicesenter, mor ved Drammen Helsehus (Fløya). Begge opplevde heldigvis god omsorg av høy kvalitet i sine siste timer, men veien til disse omsorgsplassene som de heldigvis rakk å komme til tidsnok, var preget av hard kamp, fortvilelse, tårer og utallige henvendelser til en digital dør som vi etterlatte vil måtte google for å finne tilbake til.

At dødssyke mennesker, eller mennesker som ikke lenger kan ta vare på seg selv, skal måtte kjempe hardt for å få den helsehjelpen de trenger på sine siste dager, er noe vi i Høyre vil arbeide steintøft for å få gjort noe med. Men det er ikke vi politikere som kommer hjem til deg eller bygger sykehjem, det er det andre som gjør. Hvor fort det går og hvilke muligheter som kan tilbys deg, avhenger av hvor mange som får delta. Ingen har noen gang kommet raskere opp til toppen av et fjell etter å ha blitt pålagt å bære alle sine ryggsekker.

Høyre vil at de som mottar tjenester innenfor helse- og omsorgssektoren skal oppleve trygghet, kvalitet, ha faste pleiere å forholde seg til og ha reell valgfrihet til å velge noe annet dersom situasjonen tilsier det. Det kan være tusen grunner til at du ikke vil dusje med hvem som helst, og alle bør være gyldige!

Eldreomsorgen i Norge i dag drives av det offentlige i samarbeid med private og ideelle organisasjoner. Sammen tilbyr de tusenvis av eldre i Drammen viktige omsorgs- og helsetjenester hver eneste dag. Uansett hvor mange det er som leverer disse tjenestene, vet vi med sikkerhet at det er behov for enda flere. Da kan vi ikke nekte noen å delta bare fordi det ikke står Drammen kommune på jakka. For hver person vi mangler til dette viktige arbeidet, vil enda flere mangle å ha et tilbud i det hele tatt.

Du får det ikke bedre av at andre får det verre.

Godt valg!

Kim Are Sveen, kommunestyrekandidat nr. 30 – Drammen Høyre

Det kommende høsten vil for svært mange by på økonomisk gråvær. I Drammen lever mer enn 3500 barn i fattigdom og mange familier sliter med å få endene til å møtes. Dessverre er det mye som tyder på at enda fler vil slutte seg til den statistikken når vi står foran en høst hvor nye brev fra banken om økte renter og hvor matvareprisene har gått opp enda litt til.

I en tøff økonomisk familiehverdag, kan fritidsaktiviteten være livbøyen for svært mange barn i kommunen vår hvor de kan boltre seg bekymringsløst sammen med venner, og føle på mestring, glede og sosialt samvær.
Dessverre vil det være sånn allerede i høst at noen barn ikke kommer til å dukke opp på treninga etter ferien fordi familien rett og slett ikke har råd til det.
Drammen Høyre vil gi alle barn og unge i Drammen mulighet til å delta på minst én fritidsaktivitet i uka, uavhengig av foreldrenes lommebok.

Det var Høyre som innførte fritidskortet i 2019, og allerede etter 11 dager hadde mer enn tusen barn benyttet seg av ordningen. Dessverre ble dette fjernet av de rødgrønne i 2021 da de bestemte seg for at det var «vanlige folks tur».

Drammen Høyre ønsker å bidra til at flere Berit’er, Fatima’er, Josef’er, Trond’er kan møte opp på det de liker best å drive med på fritiden. Støtt oss i vårt arbeid med å gjenninnføre fritidskortet! Det er bra for barna, bra for nærmiljøet ditt og bra for kommunen vår. Godt valg!

Kim Are Sveen, kommunestyrekandidat nr. 30 – Drammen Høyre